Min kjære mann, pappa, bestefar og oldefar har gått bort
Per Arne Johnsen har betydd mye for mange i både Kristiansand og Trondheim. Per Arne kom til Kristiansand på grunn av sin kjærlighet til Kirsten Helene Johnsen, med et lite stopp i Oslo. I byen som skulle bli hans hjem, ble han gift i 1963 og de fikk sin første sønn Dag Erik H. Johnsen i 1964. Samtidig begynte Per Arne på sin utdannelse som lærer og spesialpedagog og senere klinisk pedagog. I 1968 ble Sigrun T. Johnsen (nå Aasen) født og Arne Magnus Johnsen kom i 1975.
Pedagogikken og hans interesse for psykologien skulle følge han gjennom hele livet. Først var han en av nøkkelpersonene i etableringen av Barn- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk i Vest-Agder. Senere ble han engasjert i både politikk, barnevernet og foreleser ved Sykepleierhøyskolen.
Gjennom alle disse år har Per Arne berørt mange personer på sin vei, både gjennom behandlinger, forelesninger, og hans spesielle egenskap med å komme i berøringen med personers indre. Interessen og dyktigheten innenfor fagfeltet ble manifestert i Kongens fortjenestemedalje i sølv.
Per Arne hadde også en særegen form for humor som ofte besto av ulike former for ordspill eller tørre vitser. Han likte å spre glede og var glad i en god latter.
Per Arne var også veldig stolt av familien og omtalte sin kone som en "diamant". Han sto sine barn, barnebarn og olderbarn svært nær, og fulgte dem tett gjennom oppveksten. Som ett av hans barnebarn sa, når meldingen om hans bortgang ble formidlet; "og bestefar da som alltid var på positiv". Per Arne var positiv på tross av sin sykdom, og selv på sine siste dager klarte han å holde humøret og slå av en spøk.
Per Arne du vil alltid ha en spesiell plass i våre hjerter og vi gleder oss til å møte deg igjen i himmelen.
Vi lyser fred over ditt minne
Per Arne Johnsen har betydd mye for mange i både Kristiansand og Trondheim. Per Arne kom til Kristiansand på grunn av sin kjærlighet til Kirsten Helene Johnsen, med et lite stopp i Oslo. I byen som skulle bli hans hjem, ble han gift i 1963 og de fikk sin første sønn Dag Erik H. Johnsen i 1964. Samtidig begynte Per Arne på sin utdannelse som lærer og spesialpedagog og senere klinisk pedagog. I 1968 ble Sigrun T. Johnsen (nå Aasen) født og Arne Magnus Johnsen kom i 1975.
Pedagogikken og hans interesse for psykologien skulle følge han gjennom hele livet. Først var han en av nøkkelpersonene i etableringen av Barn- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk i Vest-Agder. Senere ble han engasjert i både politikk, barnevernet og foreleser ved Sykepleierhøyskolen.
Gjennom alle disse år har Per Arne berørt mange personer på sin vei, både gjennom behandlinger, forelesninger, og hans spesielle egenskap med å komme i berøringen med personers indre. Interessen og dyktigheten innenfor fagfeltet ble manifestert i Kongens fortjenestemedalje i sølv.
Per Arne hadde også en særegen form for humor som ofte besto av ulike former for ordspill eller tørre vitser. Han likte å spre glede og var glad i en god latter.
Per Arne var også veldig stolt av familien og omtalte sin kone som en "diamant". Han sto sine barn, barnebarn og olderbarn svært nær, og fulgte dem tett gjennom oppveksten. Som ett av hans barnebarn sa, når meldingen om hans bortgang ble formidlet; "og bestefar da som alltid var på positiv". Per Arne var positiv på tross av sin sykdom, og selv på sine siste dager klarte han å holde humøret og slå av en spøk.
Per Arne du vil alltid ha en spesiell plass i våre hjerter og vi gleder oss til å møte deg igjen i himmelen.
Vi lyser fred over ditt minne
Per Arne og jeg jobbet sammen på 90- tallet på det som den gang het Vest- Agder Sentralsykehus. Jeg satte stor pris på hans gode humør og hans inkluderende væremåte. Men det jeg husker han mest for, var at han støttet meg, da jeg trengte det som mest. Det kommer jeg aldri til å glemme!
Fred over hans minne!
Skriv et minneord
Renata Pedersen
2017-10-13
Kære "svigerfar" Per Arne. Svært at acceptere at du ikke er mere sammen med Kirsten på Parkveien, at du ikke kommer mere til Danmark, at vi ikke ses mere. Jeg har kendt dig i 12 år og har mange gode minder fra deres hus i Søgne, eventyrlig tur til Krakow og fra vores lille paradis, som du kaldte Kulhuse. Kransen vi ligger på din grav er lavet af blomster fra Kulhuse med tak for hver en samværsdag og lys i huset. Hvil i fred. Sidste hilsen fra Renata, Jakob, Zofia og Wlady.
"Om lidt bli´r her stille
Om lidt er det forbi
Fik du set det du ville
Fik du hørt din melodi...."
Jeg er stolt av farfar og det livet han levde. En klok og omsorgsfull mann. Smilet hans som fikk fram smilet hos meg. Han hadde så mye å bidra med. Kunnskap, erfaring og ambisjoner. Han var en lytter med stort hjerte. Jeg følte alltid farfar hadde tro på meg. Glimtet i øynene og stemmen hans er hos meg fortsatt. For alltid på hans plass i mitt hjerte.
Gjennom mange år har vi bare gode minner å se tilbake på, selv om vi bodde langt fra hverandre. Per Arne var for oss en meget kjær slektning - som kom på besøk når han var i nærheten av der vi bodde. Han var engasjert i slekten sin, og vi satte stor pris på det.
Vi savner deg masse
Min aller herligste bestefar. Jeg savner deg for hver eneste minutt som går uten deg. Gleden din over dine kjærlige medmenneskers oppnåelser, humoren din og ikke minst vinen er noe hverdagen min preger svært uten! Du vil alltid ha en sinnsykt stor og spesiell plass i hjerte mitt❤️ Du er ikke bare en vanlig bestefar med penger og godteri, du er og vil alltid være så sinnsykt mye mer enn det! Jeg elsker deg for evig og alltid, den siste fantastiske tiden du og meg hadde sammen vil jeg aldri glemme, det var den herligste tiden i mitt liv. Smilet ditt gleder en hver person på gata, og smilet ditt vil glede en hver person i himmelen❤️ Hvil i glede, og alltid husk at jeg kommer til å være hos deg uansett hva. Jeg er og vil alltid være sinnsykt glad i deg bestefar! Jeg skal alltid stå på for deg, og yte mitt beste som person, for du har lært meg at det er mer enn nok.
Ingeborg og jeg mindes Per Arnes og Kirstens besøg her i Kulhuse, hvor vi over et glas vin eller kop kaffe lærte Per Arne at kende som et socialt engageret menneske. Han var meget interesseret i andre mennesker, og hans viden og interesser spændte vidt.
Vi kommer til at savne hans besøg og vores samtaler.
Æret været hans minde.
Ingeborg og Jens