Ellen Alfhild Hansen

Minneord fra presten i begravelsen : Ellen ble født i Kristiansand 29.september 1934, og døde like over midnatt lørdag 7.oktober, 83 år gammel. Selv om helsen hennes hadde vært svært redusert en stund, var det likevel uventet at hun skulle gå bort så brått. Ellen vokste opp under enkle kår i Holbergsgate i Kristiansand. Hun var eldst av tre søsken. Ellen fikk tidlig problemer med synet, men hun fullførte likevel 7årig grunnskole. Etter skolen fikk hun jobb på Viklefabrikken. Ellen traff sin Helge på våren i 1953. Han var fra Bodø og gikk på kokk og stuert skolen i Kristiansand. De to forlovet seg i desember samme år. De måtte søke kongen om lov til å gifte seg siden Ellen var under 21 år. De giftet seg torsdag 25. mars 1954, og dro til sjøs dagen etter. De seilte da på «Evina», og var mange steder rundt i verden på de 4-5 månedene de var ute. I 1955 kom den første jenta – Inger Lise, så i 57 kom Mai Britt. Familien bodde da i byen, men i 1959 flyttet de til nybygget blokk i Suldalen. Ellen var hjemmeværende med de små de første årene.Etter de flyttet til Suldalen kom to jenter til, Mona i 62 og Barbro i 64. Ellen jobbet i Fjellodden barnepark i Suldalen og var alles «tante Ellen.» Etterhvert ble hun leder/styrer av barneparken med Rita som assistent til hun gikk av med pensjon. Døtrene har gode minner fra et godt sted å vokse opp, en mamma som sang mye med og for de, som nok var ganske streng og nøye på ting, men veldig omsorgsfull. Feriene bestod av teltturer hele sommeren på Åros, Hamresanden og etterhvert rundtforbi i Kristiansand/Lillesand i bil. Ellen og Helge hadde båt så og si hele tiden som gjorde at Dvergsøya ble et førstevalg i mange år og etterhvert i store familietelt med to rom og kjøkken. Da jentene flyttet ut ble det større båt og skikkelig "fantebåtliv" med gode venner i mange år hvor yngstejenta Barbro også var med. Ellen var flink med ungdommene, døtrenes venninner syntes det var fint å snakke med henne. Som de sa var døra alltid åpen hos oss . Synet til Ellen sviktet mer og mer, og hun ble nesten blind, men hun hadde levd lenge med dårlig syn og var veldig god til å skjule det, og til å greie seg. Hun byttet hornhinne på begge øynene og dette gjorde det mye bedre. Ellen var glad i bilturer, og hun og Helge var alltid på søndagstur. De to var også skikkelig gode i bowling, og reiste en del i forbindelse med konkurranser. Ellen ble enke i 1991. Noen år etter at Helge døde fikk Ellen en venn Tønnes – det var gamlekjæresten fra før hun traff Helge . De hadde noen gode år sammen før han døde.I disse årene reiste de mye på turer sammen med Reidun og Hugo til Spania og Tyskland. Søstrene var også veldig glad i og ta dagsturer til Danmark hvor Hugo var sjåfør. De koste seg godt sammen, men Hugo hadde alltid hodeverk etter disse turene Han syns nok det var vel mye skravling :-) Ellen hadde et nært forhold til søstrene sine, Åse og Reidun. For ett år siden døde Åse og Ellen savnet henne veldig. De pleide og ringe hverandre og snakke sammen i flere timer av gangen. Nå er det kun Reidun igjen av de tre søstrene. For 10 år siden flyttet Ellen fra Suldalen til Vågsbygd, der alle døtrene bodde. Etter og ha bodd i Suldalen i over 40 år gikk det likevel ikke lange tiden før hun hadde etablert seg her med nye venner. Ellen hadde god humor og alltid godt humør og folk i alle aldre likte og være sammen med henne. Et par år etter hun flyttet til Vågsbygd fikk hun et ryggbrudd på grunn av benskjørhet, og livet og aktivitetsnivået hennes ble annerledes etter dette. Hun kom seg likevel ut og traff folk. Nabogutten Elias som ble født omtrent da hun flyttet inn fikk hun et spesielt godt forhold til og hun likte og følge oppveksten hans.Den siste tiden pleide Elias og legge avisen i en pose utenfor døren hennes og han hadde sånn omsorg for henne at han kom bort med blåbær til henne for det skulle være så sunt. I flere år møttes Inger Lise,Mai Britt , Mona og Barbro hos Ellen hver onsdag.De kom da rett fra jobb til ferdig middag og etterpå ble det kortspill til langt på kveld. Dette var noe de alle satte pris på , men det ble dessverre slutt på disse onsdagstreffene ettersom Ellens helse ble redusert. Ellen var kjent for ei skarp tunge og et godt humør. Det var mye latter rundt henne. Hun var alltid sist i seng, og led nok av litt «lakenskrekk». Hun fulgte godt med på hva som skjedde i verden, og var litt av en sportsidiot – hun kunne ALT om de fleste idrettsgrener! Vi ble jo en stor gjeng etterhvert som barnebarn og oldebarn kom til , men hun glemte aldri en bursdag! Det var veldig viktig for henne at alle ble husket på. 1 uke før hun døde fikk familien feiret Ellens bursdag og de kjenner på hvor godt det var at nesten alle var tilstede. Den lille dama var sterk og selvstendig, stolt og sta, og med en mann som var til sjøs i mange år og det at hun ble enke tidlig, så fikk hun bruk for styrken sin og klarte seg godt. Ellen etterlater seg fire døtre, syv barnebarn og ti oldebarn. Vi lyser fred over Ellen Alfhild Hansens minne. --