Reidar Rykkje

Minnetale om far I dag er vi samlet for å ta avskjed med far. Far het Birger Reidar Rykkje. Han ble født 22 juni 1931 i Vikebygd. Alle kalte han imidlertid Reidar. Fars far var fra Rykkje i Hardanger og fars mor var fra Haugalandet. Fars foreldre og 2 eldre søstre flyttet til Bergen fra Vikebygd i Sunnhordaland. Far vokste opp i trange kår. Dette bar han preg av hele livet. Han var nøysom med seg selv, men svært raus med venner og familie. Far vokste opp i Solheimsviken i Bergen, og da krigen brøt ut måtte han som følge av etablering av en ubåt base i nabolaget flytte til familiegården Rykkje i Hardanger. Her hadde han noen fine år frem til krigen sluttet og ble godt kjent med sin fetter Nils. Her lærte far å jobbe hardt, noe de måtte gjøre fra morgen til kveld. Nils og far har hatt god kontakt gjennom hele livet. Etter eksamen artium på engelsklinjen forlot far Bergen for å begynne på befalsskolen i Kristiansand. Til tross for at vår farfar ikke så med blide øyne på at sønnen skulle begynne i forsvaret så fikk han med seg 15 kr på reisen Far har siden fortalt at han følte seg både voksen og som en stor kar når han kunne spandere en øl på seg selv på båtturen til Stavanger. Mens han gikk på befalsskolen traff han min mor Kari. Far har ofte fortalt om sen retur til Gimlemoen og behov for å klatre over gjerdet for å unngå kakebu. Etter en tid tok far mot til seg og ba sin kommende svigermor Maggie om lov til å gifte seg med min mor. Dette ble bryskt avvist og min morfar Henrik kom trøstende til og fortalte at det kom nok til å ordne seg til slutt……. Og det gjorde det heldigvis for ellers hadde ikke Hogne og jeg vært her i dag. Far og mor startet etter dette på sin omflakkende tilværelse. Bosteder i Norge har vi ikke tid til å nevne. Det er stort sett hele Norge – Møre. Jeg nevner kort noen opphold fra utlandet. Første opphold etter befalsskolen var i Tysklandsbrigaden, deretter offisersutdannelse i Fort Lauderdale USA. I 1965 var han et halvt år i Gaza i FNs tjeneste og i 1981/82 studerte han ved Royal College i London. I det norske forsvaret gikk han gradene og tok blant annet Forsvarets høyskole. Han avsluttet sin militære karriere som Brigader ved fylte 57 år som jo er pensjonsalderen i forsvaret. Far hadde fortsatt noe å gi, så han begynte på studier ved Uia. I en avisreportasje ble han blant annet presentert som Uias eldste student. Etter flere år med studier satt han igjen med engelsk, fransk, norsk og hovedfag i historie og lurte på hva han skulle bruke dette til. Han startet da som lærer på yrkesskolen. Far var mye med på det vi foretok oss og det til tross for at det innimellom var direkte livsfarlig for han. Som f eksempel når han ble med å spille icehockey uten å kunne gå på skøyter. Det endte med mye knall og fall og latter fra vår side. Etter som årene gikk økte familien. Far tok vel imot 2 nye svigerdøtre og satte stor pris på barnebarna – 3 stykker til sammen. I Denne perioden trivdes far godt. Han og mor var flinke til å hjelpe oss med både pass av barnebarn og annen bistand. Et av høydepunktene både for mine barn og far var når de var sammen på tur. Her er kanskje Københavnsturen hvor de skulle kopiere Hogne og min opplevelse av den samme turen 25 år tidligere. Neste høydepunkt kom dessverre etter min mors død. Far fikk være med Hogne og Bente for å hente deres datter Linn i Kina. Dette har far fortalt mye om siden og det gikk ikke lenge før han og Elisabeth i mai 2000 måtte besøke Linn i Estland. Når våre barn ble større og vi fikk en frihelg kom vi alltid hjem til nøye utstuderte eventyr som skulle fremføres som skuespill før vi fikk ungene med hjem. Far var både barnevakt og kreativ skuespiller i tillegg til historieforteller i senga,… hver morgen,……. når de overnattet. Far var veldig tilstede for familien og var heldig som fant mor som fulgte med han land og strand rundt. Dette gjaldt også når det var tid for ferie. Da ble bobla lastet med telt og pakkenilliker til ripa. Han tok oss med rundt hele nordkalotten, til København og sør i Sverige. Når vi ble eldre og begge oss sønnene kunne engelsk hadde vi også en road trip fra Newcastle til Skottland i Nord og deretter helt sør i England. I 1999 skjedde en stor omveltning i fars liv. Min mor og fars store kjærlighet og bauta, Kari døde plutselig etter å ha fått et tilbakefall på en kreftdiagnose. Dette førte til noen år hvor Far ble deprimert men samtidig utviklet sine sosiale ferdigheter. Far var mer sosial enn vi hadde lagt merke til når mor levde. Han opprettholdt kontakt med Bodøgjengen, alle sine venner i forsvaret, Canadagjengen, dansegjengen og ikke minst middagsgjengen på kokkeskolen. Han var også nøye med å invitere inn til lutefisk, krabbelag og lignende. Han hade lovet mor å opprettholde alle tradisjoner og mot slutten benyttet han Luihn til matlaging og servering slik at vertskapsrollen kunne ivaretas. Det gikk imidlertid ikke lenge før han fant en god venn i sin arbeidskamerat Randi. De har kjent hverandre siden far traff mor og vennskapet ble ytterligere styrket gjennom arbeidet på Arkivet. Far og Randi utviklet et meget godt forhold. Vi takker Randi for den hun har vært for far og håper hun ikke har slitt seg helt ut den siste tiden. Vi har alle lært å sette pris på Randi for det gode humøret og troen på at alt går godt. Til slutt vil jeg si litt om politikeren Reidar Han startet sin dont som han ville sagt det,….. i Asker Arbeiderparti Der ble han Leder av Husbankrådet uten å ha økonomisk forståelse overhodet. Jeg forstår ennå ikke hvordan det kan ha gått bra. Etter endt karriere i forsvaret tok han opp tråden når han flyttet til Kristiansand og begynte i Pensjonistpartiet. Han returnerte etter hvert til der hvor han selv mente han hørte hjemme. I Arbeiderpartiet ble han Leder av Helse og sosialstyret. Et gjennomgående trekk ved far var hans lidenskapfor – og kjærliget til – bøker. Hele leiligheten hans er full av bokhyller stappende fulle av bøker. Han var ikke veldig praktisk anlagt, men kunnskap hadde han i haugevis. Far etterlater seg 2 sønner. Det er Hogne og meg samt våre koner Bente og Kirsten som han satte stor pris på. Han fikk 3 barnebarn ….. Linn, Elisabeth og Cathrine som han også var svært glad i. Fattern, for det var det vi kalte han…. rakk også å få 2 oldebarn Matilde på snart 4 og lille Albert på 8 måneder. ------------------------ Alle som har anledning er hjertelig velkommen til en minnestund på Hotel Norge rett etter begravelsen. Takk for alt du var for oss, Fattern. Vi lyser fred over ditt minne. (Minnetale i fars begravelse, Oddernes kapell bitte lille julaften 22.12.2017)