Kolbjørn Andersen

Kjære Kolbjørn, jeg savner deg så....

Kjære pappa. Jeg savner deg sånn. Takk for alt du var for meg og min lille familie. Du var en god far, en snill svigerfar og en fantastisk bestefar. Minnene etter deg er mange og gode. Hvem skal jeg nå ringe til når jeg lurer på noe Du måtte dra så altfor tidlig, men vi sees igjen. Glad i deg. Fred over ditt minne. Inger ♡

Hvil i fred kjære Kolbjørn❤️ Har aldri truffet en så snill å god mann som deg! Jeg tok deler av lærlingtiden min på samfundets skole å da var du min veileder, vi satt sammen å gjorde oppgaver å du hjalp meg masse! Tusen takk for det! Takk for alt du har gjort for både meg å andre i familien min ❤️ Tankene mine går til familien til Kolbjørn ❤️ Stor klem fra Camilla

Kjære Kolbjørn. Du har satt positive spor hos mange. Så trist å tenke på at du ikke er blant oss lenger. Jeg vil alltid huske ditt milde og gode vesen, humoren din og de små, gøye kommentarene du hadde. Du hadde en fin måte å være på mot andre, du var inkluderende. Som kollega satte jeg pris på samtalene vi hadde. Du var flink til å bry deg om kollegene dine, og hadde omsorg for de som var nye og urutinerte. Du lever videre i hjertene våre, gjennom de gode minnene vi har om deg. Fred over ditt minne.

Kolbjørn har betydd noe for flere i min familie. Han var til stor hjelp for oss da vi bygde hus mens barna var små. Han tegnet hytta som vi fikk bygget sammen med familie i Søgne. På skolen var han lærer for flere av barna. De sjenerte ble alltid sett av Kolbjørn. Han var en trygg og god lærer for dem. Ved en anledning kalte han seg selv for Phillips storebror. Det var en fin betegnelse på en god venn. Mine tanker går til Grete og alle barna, til søsken og resten av familien.

Kjære Kolbjørns familie! Det er rørende å lese så mye fint som skrives. Kolbjørn ble for meg en virkelig god venn og kollega. Vi jobbet tett sammen i småskolen i mange år, og han var min mentor og praksisveileder da jeg tok etterutdanning. Han var et menneske som man bare ble utrolig glad i, og han har virkelig satt spor i mange hjerter. Jeg gråter litt i skrivende stund, og tenker at sorgen til dere nærmeste må være helt ufattelig. Han må ha vært en fantastisk far, bestefar, bror, sønn og ektefelle. Hvil i fred, kjære venn. Lovise

Kjære Kolbjørn! Du gikk og spilte piano hos tante Astrid (pappa's eldste søster) - som døde 40 år gammel i 1970.Det var forferdelig vondt for deg,- da var du 13 år gammel.- Du spurte om mye...........Blandt annet spurte du om hvorfor noen døde så unge Jeg kunne ikke svare deg.- men måtte spørre en Forstander i Menigheten Samfundet .- og han sa...........:" Det er noen som Gud ikke kan vente med å ta opp til seg ". Og så spurte du ....."Hvor lang tid tar det før en glemmer " Vi kommer aldri til å glemme deg Kolbjørn ! Du hadde slik omsorg for oss.- og mange, mange andre ! ,Vi savner deg sånn ! Klem fra. MAMMA og. PAPPA

Jeg jobbet noen år på Samfundets skole. Syns ikke alltid det var lett å være en veldig ung, og litt usikker kvinne i det miljøet. Kolbjørn var klok, og han så meg, selv om vi ikke jobbet sammen. Jeg husker han kom bort til meg etter et møte en gang- kikket meg rett inn i øynene mens han sa:" Du må si hva du mener Irene. Din mening er minst like mye verdt som de andres. Det er helt ok å være uenig. Vi kan lære av det". I dag vet jeg mye mer om hva han egentlig sa til meg. Det er et av de fineste minnene jeg har fra lærerværelset på Samfunnets skole. Ellers har jeg truffet Kolbjørn sånn dann og vann- han var en fin mann på alle måter, og jeg har særlig beundret måten han taklet sykdommen, og ventetiden på. Jeg er glad for de korte samtalene vi har hatt opp gjennom, jeg husker dem alle med glede og takknemlighet. Mine tanker går til hele familien, og ikke minst til Grete som skal fortsette livets reise uten Kolbjørn, men forhåpentligvis sammen med alle sine som er nærmest. Alt godt til dere alle. Vit at Kolbjørn har satt spor hos mange mennesker, flere enn dere tror!

Kjære storebror! Du hadde mye til felles med pappa og fulgte på mange måter i hans fotspor. Du bodde på Bellevue med din barnerike familie og overtok også hytta i Søgne. Du var mye med pappa når han holdt på med granskning av slekta vår. Og kjørte til Birkenes, mener jeg, for å finne detaljer i familiehistorien vår. Sammen lagde dere et slektstre. Du samlet også sammen alle kortfilmene fra barndommen vår, og laget en film til hver av oss søsken. Slik at vi kunne ha disse referansene til senere. Du sa «Det er viktig at vi gjør dette mens vi kan.» Ikke visste vi at det var du som skulle gå bort først. Det var godt for mamma og pappa å ha deg til å hjelpe dem. Takk for alt du har gjort for dem! Du sa en gang til meg at du gjerne ville være en god storebror for meg. Det var du virkelig! Vi to kunne snakke om hverdagslige ting og ofte med humor. Sammen kunne le av likheter og ulikheter mellom oss søsken, for eksempel «Jeg klør på nesa når jeg spiser pølser, gjør du» sa jeg og så lo vi godt. Eller vi kunne reflektere over hvordan vi fungerte sammen i familien. Dine pedagogiske evner var gode også i denne sammenheng. Du var så flink til å se folk og la andre si sin mening. Men ikke minst var det godt å kunne snakke med deg om livets utfordringer, som det å ha barn og oppdragelse. Du hadde jo så mye erfaring og kom med gode råd som gav mening. Da jeg studerte, var du veldig interessert og spurte både om pensum og fagplan. Og jeg skjønte mange år senere at du hadde en god hukommelse, da du refererte til noe vi hadde snakket om for 20 år siden. Du var der for meg når jeg trengte det. «Kan jeg hjelpe deg med noe» spurte du på din uformelle måte. Da jeg flyttet tok du med deg tilhenger fra Kristiansand og kom inn til Bærum og hjalp meg. I din sykdomstid har du klart noe som jeg synes har vært veldig imponerende. Du og Grethe har gjort mange fine ting. Små og store opplevelser har dere fått med dere på veien. Og du har vist en ekte livsglede den tiden du hadde. Selv om vi har en stor familie, så er det vondt å ha mistet en god og snill storebror. Hvem skal spille piano i familieselskaper nå Mine tanker går til Grete og alle de skjønne barna som jeg har fått se litt mer i det siste.

Kjære Kolbjørn! Du gikk og spilte piano hos tante Astrid (pappa's eldste søster) - som døde 40 år gammel i 1970.Det var forferdelig vondt for deg,- da var du 13 år gammel.- Du spurte om mye...........Blandt annet spurte du om hvorfor noen døde så unge Jeg kunne ikke svare deg.- men måtte spørre en Forstander i Menigheten Samfundet .- og han sa...........:" Det er noen som Gud ikke kan vente med å ta opp til seg ". Og så spurte du ....."Hvor lang tid tar det før en glemmer " Vi kommer aldri til å glemme deg Kolbjørn ! Du hadde slik omsorg for oss.- og mange, mange andre ! ,Vi savner deg sånn ! Klem fra. MAMMA og. PAPPA

Vil bare Kondulere til hele familien ❤ trist og vondt når noen "dør for tidlig! ".kjente ikke Kolbjørn, men noen ord til dere som har sorg og savn akkurat nå ❤ut fra Matt, 10-.29,30og 31 er denne vakre sangen skrevet til trøst og oppmuntring ❤ Ikke en spurv til jorden, uten at Gud er med , ikke en sjel mot døden, uten Hans kjærlighet! Ikke en blomst er visnet, ikke en tåre falt, uten at Gud vet om det, Han som er over alt! ❤ Tro det når stormen herjer, bladløse vintertrær, tro det når brenning bryter, over de nakne skjær, tro det når ubeskyttet, midt i en kamp du står, tro det når helt alene, du med en smerte går. ❤ Tro det når noe brister, uten og vokse frem, tro det når noen mister, det som var alt for dem, tro det når håp går under, uten å reise seg, Ikke en spurv til jorden, det er et ord til deg!! Hilsen Anne Emilie Andersen

Kjære Kolbjørn Du har i livet kjent på mye og fått mer enn mange på godt og vondt. Du har stått på og vist en ærlighet som imponerer. Du våget å være ærlig mot deg selv Selv om det må ha kostet. Jeg er takknemlig for de gangene jeg fikk møte deg i dine år med sykdom. Du hadde på tross av den mye å gi. Hvil i fred. Mine tanker går til Grethe, barn, svigerbarn og barnebarn

Jeg begynte allerede å kjenne at jeg savnet deg før du døde! Du etterlater deg ett stort tomrom - takk for alt du har vært for meg - det skal jeg bevare i hjertet som ett kjært minne!

Kjære Kolbjørn. Takk ,for at jeg får lov å følge deg fra vuggen til graven! Det er med stor sorg i hjertet jeg sier dette. Det ble så alt for tidlig. Vi har hatt så mange fine stunder sammen. Et helt liv, med dåp,konfirmasjon og bryllup.I den siste tiden, også med den vonde sykdommen din.Jeg fikk lov å være sammen med deg og Aksel og din far, på tur til Rom, den evige stad. Da du var 50 år. Det er et flott minne. Du hadde et skjønt og vinnende vesen. Jeg var så glad i deg. Mine tanker går nå til Grete og de skjønne barna dine. Hvil i fred kjære Kolbjørn. Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når. Mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får. Han gir meg stav i hånde, han gir meg trøst i sinn. Og glemt er ve og vånde på vei til himlen inn. Hilsen tante Lilly.

I går kveld fant jeg frem bildet fra 1.klasse, med en blanding av smil og vemod. Jeg hadde stramme musefletter og ørene rett ut, og var så spent, så spent. Og Kolbjørn, du var så ung, og så veldig kjekk, der du du sitter på huk, smilende solbrun. Klar for et år med katekisme og A for Apekatt, løkkeskrift og 16 tente lys som stundom sprakte godt i klasserommet. At du var storebroren til Wibeke var bra tøft. Kolla, sa Wibeke. Andersen sa vi. Du var en blanding av streng og snill, alltid med den samme myke, varme stemmen. Du kunne lest telefonkatalogen og det ville vært en glede å høre på. Da du fortalte i media om sykdommen din, ble jeg imponert over styrken din. Men sånn er jo dere i Andersenfamilien. Sterke og vakre. Jeg tilbragte mange gode og gøye dager på Bellevue, i det blomstrete rommet til Wibeke, og jeg husker jeg tenkte at de som har vokst opp her, de har vært heldige. For ett par år siden stoppet du og Wibeke foran hagen her hos oss, to glade solbrune fjes i sommervarmen som ropte hallo. Det var så godt å se dere, og høre stemmen din igjen. Varme tanker til alle dine, og fred over ditt minne,

Det blev inte så många tillfällen att träffas men Kolbjørn , ett av många kusinbarn, har gett ett starkt och tryggt intryck på oss. En öppen, direkt och varm personlighet som vi kommer att minnas med värme. Vi lyser frid över hans minne.

Det blev inte så många tillfällen att träffas men Kolbjørn , ett av många kusinbarn, har gett ett starkt och tryggt intryck på oss. En öppen, direkt och varm personlighet som vi kommer att minnas med värme. Vi lyser frid över hans minne.

Hvil i fred Kolbjørn. Jeg tenker på den kvelden jeg var innom deg med sei og krabbe. Det var fint å snakke med deg. Du var så åpen og fin selv om det var en liten mannsalder siden vi hadde snakka sammen sist. Jeg minnes deg som den gode mannen du var. Jens

Kolbjørn visste hva han sto for, og han syntes at det var greit at folk hadde forskjellige meninger. Han var så god.

Kolbjørn var en framifrå kjekk kar. Første gang jeg traff ham, var på et ff-møte i Kristiansand, der han hadde med sin flotte kone og ditto to voksne døtre. Andre gang på Montebello-senteret, hvor fruen også var med. Deretter sporadisk kontakt, bl annet et nytt ff-møte i Kristiansand. Han var flink til å fortelle, læreren Kolbjørn. Og fortalte gjorde han, på sin litt stillferdige måte. Man hørte etter. Julen 2017 skulle bli den siste for 60-åringen. Hans store trøst var å få hjem alle barna i høytiden, skrev han. Mine tanker går til familien: "Som dine dager er, skal din styrke være". Amen.

Gud plukker ofte de fineste blomstene for å dekke markene i himmelen. Hvil i fred. Mine tanker går til Grethe og barna.

Gud plukker ofte de fineste blomstene for å dekke markene i himmelen. Hvil i fred. Mine tanker går til Grethe og barna.

Hvil i fred og sov god.. jeg vil alltid huske ditt bilde vesen og gode samtaler vi hadde.. jeg kan dessverre ikke følge deg i morra men tankene mine er hos din famile

Hvil i fred