Oddleif Olsen

Her er en kopi av minnetalen jeg holdt for pappa for de som var til stede og ønsker å lese igjennom, og for de som av ulike årsaker ikke fikk anledning til å delta i begravelsen: Forord: Jeg håper at denne lille oppsummeringen av pappa sitt liv kan bidra til at alle dere som kjente han fra ulike settinger, tidsepoker og steder i livet hans føler dere får et litt mer helhetlig bilde av hvem han var. Minneord Oppveksten: Oddleif ble født 15.oktober i 1954 til Arne Gunerius Olsen og Randi Olsen. Arne var sjømann og var til sjøs da han ble født. Ikke før 3 mnd senere, i januar 1955, fikk Arne se sin sønn for første gang. Familien bodde da i Henrik Wergelandsgate, og etter å ha vært innom Industrigata på Lund så flyttet de opp til sjokoladeblokkene på Egshaugen, hvor Oddleif tilbrakte mesteparten av sin barndom. Tiden i barndommen gikk med på å spille fotball på egsjordet, leke med klinkekuler og kaste på stikka. På vinteren gikk de på ski og skøyter. Ettersom sjømenn på den tiden var ute lenge av gangen, ble båndene mellom enebarnet Oddleif og hans mor sterke. Kommunikasjonen med far skjedde via Aerogrammer som ble sendt rundt om i verden til skip via rederiet. Disse måtte nummereres, for det hendte at brev kom frem i en annen rekkefølge enn de ble sendt. Randi var flere ganger med Arne til sjøs, og da bodde Oddleif hos sin morfar Torjus på Bergly i Halden. Her lærte Oddleif å svømme og stupe. Arne var medlem av arbeidernes båtforening, og var glad i båtlivet. Familien brukte derfor mye tid på Kjeltringholmen på sommerstid. I en alder av 13 år ble Oddleif for første gang med mor og far på sjøen. Turen gikk til London, Tyskland, Frankriket, Syria, Tyrkia og Kanariøyene. Oddleif ville bli sjømann som sin far, men da sa Arne og Randi nei. De ville støtte sin sønn i alt han ville gjøre bortsett fra det. Dermed visste ikke Oddleif helt hva han ville bli, men bestemte seg for å ta høyere utdanning, til sine foreldres store glede. Studietiden: Etter videregående kom militærtjeneste i kongens garde i Oslo. Han må ha likt seg i hovedstaden, for når Oddleif skulle studere falt valget på samme by. Han studerte juss på fakultetet i Oslo og fikk plass å bo på Blindern studenthjem. Denne tiden skulle vise seg å være ett av høydepunktene i Oddleif sitt liv, og han ble aldri helt ferdig med Blindern. Når han bodde der var Oddleif med på Blindernrevyen i 1979 som skuespiller, som en av tre som fremførte det originale sangstykket «Gule Sal». I årene etter studiene returnerte Oddleif stadig til Blindern i form av å være med i «Revysus». Revysus er en forestilling for å gjenskape de beste revynumrene fra Blindernrevyens historie. «Gule Sal» har siden 1979 har hatt fast plass i Revysus og Oddleif fremførte også andre historiske sanger, blant annet åpningsnummeret som stammet fra Blindernrevyens aller første forestilling fra 1932. Dette nummeret het «pappaen min» og handlet treffende nok om en far som aldri klarte å gi slipp på studentlivet ved blindern. Revysus ble som regel avholdt annenhvert år, og senest i 2018 var pappa med. På høsten i 2022 måtte han dessverre takke nei til å delta på grunn av kreftbehandlingen han gikk igjennom. Etablering: Etter endt studie fikk Oddleif jobb i staten for Skattedirektoratet i Oslo. Et par år senere i 1983 tok han et valg som skulle vise seg å endre hans liv. Da det dukket opp en lederstilling på ligningskontoret i Kristiansand tok han muligheten. Planen var å jobbe der en stund for å få erfaring før han skulle tilbake til Oslo. Skjebnen ville det annerledes. På jobben i Kristiansand ble han kjent med Wenche Lise. En kveld traff de på hverandre på byen på «Downtown», og da det var et veldig uvær. Wenche ville omsider ha tak i taxi for å dra hjem, og Oddleif fortalte hjelpsomt at han bodde i nærheten og hadde telefon der som hun kunne låne. Hun takket ja til det, men besynderlig nok fikk hun ikke bruk for telefonen, og det ble heller ingen taxi hjem den kvelden. I alle sine dager etter dette var Oddleif og Wenche ett par. Foreldrene mine giftet seg i 1985, og bryllupsreisen gikk til Jersey. Allerede året etter ble jeg født, og i 1989 kom Ingunn til verden og gjorde familien vår komplett. Etter å ha bodd noen år på Hellemyr kjøpte pappa tomt på Odderhei, like i nærheten av golfbanen, og bygde hus. Huset var en generasjonsbolig; to hus med felles hage. Pappa, Mamma, Jeg og Ingunn flyttet inn i 81A, mens Farmor og Farfar ble nærmeste nabo i 81B. Familieliv: Feriene med familien ble som regel tilbragt ikke så langt hjemmefra. Bortsett fra noen unntak der vi besøkte min onkel Tom Erling m/familie som stadig flyttet rundt i verden, ble feriedestinasjonene oftest der man kunne komme seg med egen båt eller bil. Dermed var det ofte på Kjeltringholmen, hvor pappa hadde vært mye i sin egen oppvekst, eller på bilferier i Skandinavia. Overraskelsen til resten av familien var dermed stor når foreldrene mine plutselig hadde kjøpt seg «hytte» i Tyrkia. Leiligheten der ble en hyppig feriedestinasjon. I godt voksen alder fulgte også bobilkjøp, der mamma og pappa valfartet rundt i Norge og Sverige og vendte nesen etter været, som mamma ville sagt. Parkeringsplassene til golfbaner viste seg å være fine steder å overnatte. Pappa rangerte en golfbane etter banens kvaliteter, mamma etter parkeringsplassens. Karriere: Min far hadde en allsidig karriere. Etter å ha jobbet på ligningskontoret fikk han seg jobb i banksektoren, først i DnC (senere DnB) og deretter hos Creditservice som advokatfullmektig, før han startet han sin egen praksis som advokat i 1991. Etter seks år med suksess som selvstendig advokat, fikk han en stilling som advokat i Deloitte. Her spilte han en sentral rolle i oppbyggingen av advokatvirksomheten til firmaet i byen, og fra 2002 til 2009 var han partner. I 2009 forlot han Deloitte og startet igjen sin egen advokatpraksis, før han i 2014 gikk tilbake til der han begynte og fikk på ny seg seg jobb i staten. Denne gangen i Tolletaten, hvor han tilbrakte sine siste, nesten 10 år i arbeidslivet. Pappa ble pensjonist 1. januar 2024. Interesser: Av interessert hadde Pappa mange, og fellesbetegnelsen for de kan vel sies at hvis han først drev på med noe så var det å gå «all-in» på godt norsk. Han samlet på frimerker fra ung alder, og har i mange år vært sentral i byens frimerkeklubb. Vervet som kasserer var det siste han ga fra seg. Han var engasjert medlem av Klubselskapet «Foreningen», også kjent som «Klubben». I 25 år arrangerte Oddleif «A´la Guerre» en biljardturnering for medlemmene på selveste nyttårsaften. Oddleif var også en skikkelig idrettsmann. Han spilte bowling først i Vespa så i statsbil. Han spilte håndball for sykehusets bedriftsidrettslag (på disp), og fotball med statsbil hvor han knyttet mange nære vennskap som varte livet ut. Men fremst av alt var golfen. Golf var Oddleif sin aller største lidenskap. Han ble bitt av basillen allerede som student, og når han slo seg ned var det ingen tilfeldigheter at adressen på Odderhei var nærmeste nabo til golfbanen Kristiansand golfklubb. Når det ble bestemt at det skulle bygges en 18 hulls golfbane i Kristiansand ble Oddleif svært engasjert i dette arbeidet. Bjaavann golfklubb hadde nok ikke vært det den er i dag uten hans innsats. Han har også gjennom årene hatt mange verv i både Kristiansand, og Bjaavann golfklubb, Norges golfforbund og Norsk seniorgolf. Det sportslige høydepunktet i golfkarrieren var nok da han i 2012 fikk bronse i norgesmesterskap for senior. Oddleif ble flere ganger tatt ut til landslaget i seniorgolf, og han representerte også Norge i internasjonal konkurranse i golf mellom mange lands tolletater. Det er ikke noe tull, bortsett fra i Sverige (hvor toll heter «tull»). Jeg lurte inn en liten pappavits her. Han var god på de. Avslutning: I generasjonsboligen på Odderhei flyttet jeg og min søster med årene ut. Farfar Arne gikk bort i 2017 og Farmor Randi måtte etter hvert flytte inn på pleiehjem på Prestheia, før hun også gikk bort i fjor høst. Pappa sitt ønske gikk i oppfyllelse når datter Ingunn tok over barndomshjemmet sitt, og flyttet inn i 81A med samboer Kim, og barnebarna Mina og Oda. Oddleif og Wenche flyttet til 81B og gikk inn i sine roller som besteforeldre med stor glede. Generasjonsboligen fikk sin funksjon tilbake. Det var stas å få barnebarna så nærme. Gjerne tidlig på morgenen løp de over plenen og ville inn til mormor og morfar. Ganske likt som jeg og Ingunn gjorde i vår tid til våre besteforeldre på samme adresse. I motsetning til Ingunn så bosatte jeg meg et godt stykke lenger unna, i Bergen. På julaften i fjor så fridde jeg til min Solange. Pappa og mamma fikk være med å se det hele live på facetime. Pappa fortalte meg senere at det var den beste julegaven han kunne fått. Sykdom og død: Pappa hadde levd med en kreftdiagnose siden slutten av 2014. Han ble operert for prostatakreft i februar 2015, med påfølgende stråling. Dette ga gode resultater, og han hadde all grunn til å tro at han var kvitt kreften for godt. Som med alle som har vært gjennom kreft gikk han jevnlig til kontroll, og på Høsten 2022 viste dessverre blodprøvene det man ikke ønsket å se. Kreften var kommet tilbake med spredning, og han måtte da i gang med cellegift. Det gikk bra med de først dosene, men så begynte verdiene å stige igjen. I løpet av 2023 gikk Oddleif gjennom ytterlig to cellegiftkurer, men dessverre ga de ikke resultatene man håpte på, og hver kur ga mindre effekt enn den forrige. I Januar i 2024, i samråd med lege ble de enige om å avslutte behandlingen da videre behandling ble vurdert til å gi liten effekt, og cellegiften i seg selv var veldig krevende å gå gjennom. Etter et opphold på lindrende avdeling på sykehuset og et par uker på Valhalla helsehus kom han omsider hjem igjen 26. februar. Hjemmet var gjort til rette og familien hadde ønske om at han skulle være hjemme til siste slutt. Ingunn var nærmeste nabo og jeg kom hjem på besøk for å være med min far den siste tiden. Pappa sovnet stille inn hjemme natt til onsdag 27. mars med sine kjære rundt seg. Han skulle fylt 70 år i år. Etterord: Takk for alt Pappa. Du var en god far, og et bra forbilde. Du vil bli husket og dypt savnet. Hvil i fred.

Kondolerer så mye til dere etterlatte💙 Jeg fikk gleden av å bli kjent med Oddleif via ECSA golf rundt forbi. Senest i Spania der vi spilte en bonusrunde med golf en søndag i september 2022 etter at de andre var reist hjem. Da var Oddleif i sitt ess og rundspilte meg etter alle kunstens regler 🥰🏌️‍️♥️. Hvil i fred gamle ørn💙