Arne Ellingsen

MINNEORD ARNE ELLINGSEN. Jeg vil her på vegne av dere nærmeste si noen ord til minne om deres kjære Arne. Arne ble født i 1940 og vokste opp på Askøy utenfor Bergen. Han vokse opp med søsknene Sølvi, Einar, Jan, Ole og Harald. Ole og Einar er fortsatt gjenlevende. Da Arne ble født var det krig i Norge, og han fikk polio som liten - noe som preget han hele livet. Siden familien bodde på en øy, og skjærgården var minelagt tok det lang tid før han kunne komme seg til lege for behandling. Dette medførte varig skade på venstrearmen, hvor biceps muskelen aldri ble utviklet. Denne mangelen gjorde at han mentalt sterk og han ble vant med, og tålte motgang godt. Faren til Arne, Johan - var fisker og Arne var i oppveksten med faren og solgte krabber på torget i Bergen. Han har fortalt at han likte godt å sparke fotball som ung, en idrett hvor han var mer likestilt med de andre. 14-15 år gammel reiste Arne til sjøs. Han fortalte ofte om fisket rundt island. Dette innebar spesielt tøffe forhold vinterstid. På denne tiden var Arne flere år om gangen til sjøs. I 1962 kom Arne til Kristiansand for å ta videreutdanning som maskinist på sjømannskolen. Her traff han sin kjære Reidun. De møttes på snackbaren, og det var kjærlighet ved første blikk. Han fikk lov til å følge henne til bussen samme kvelden. Det var kaldt og vinter, og mens isen knaket ute i bukta så kysset de for første gang. Arne leide en hybel i Auglandsbukta, og for å treffe Reidun, som var billettør på bussen, tok han bussen frem og tilbake mange ganger. Når de hadde kranglet tok Reidun dobbel pris på billetten, mens han gikk gratis på bussen når de var venner😊 Siden ble det de to, og de var sammen over 60 år, og gift i nesten seksti. En historie var da de to gikk på kino, Når de første komiske øyeblikkene kom på lerretet begynte Reidun å le på sin egen helt spesielle måte - det var på innoverpust og utoverpust, og en uvanlig smittende latter. Etterhvert husker Arne at hele salen lo nesten like godt av latteren til Reidun som av poengene i selve filmen. Bryllupet stod i 1966, etter at de hadde vært forlovet i 5 år, og også reist et par år til sjøs sammen i disse årene. Det første året bodde de hos hennes far, før huset ble kjøpt ute i Voielia i 1967, og samme året kom deres eneste barn, Vidar, til verden. Det kanskje ikke så mange vet eller husker - er at han tiden før huset i Voielia ble kjøpt, tok en jobb på et skip som fraktet flybensin for Amerikanerene under Vietnamkrigen . Voielia har vært hjemmet siden, med unntak av noen perioder i utlandet. Tidlig på 70-tallet kjøpte Arne en liten fraktebåt, "Feang" - som fraktet korn, stål og annen last langs kysten av Norge, med noen turer til Sverige og Danmark innimellom. Videre ble det endel reising i forbindelse med Arnes jobb: En tur til Bangladesh på en to-års kontrakt for Norad i 1976-77, et opphold som av forskjellige grunner, ble kortet ned. Fra 1981, senere en syv-års periode i Egypt hvor han jobbet blant annet på cruiseskip på Nilen, et fiskeriprosjekt i Aswan i regi av fiskeridepartementet og til slutt noen år i Alexandria som teknisk ansvarlig for et fabrikk skip brukt til å pakke sement i sekker. Vidar var med på mange av disse turene. En historie han husker var hans frustrasjon da han lærte opp egyptisk mannskap på sjømanns-engelsk og de ikke helt skjønte hva de skulle gjøre. Det kom da jevnlig en høylytt tirade av norske gloser innimellom. På slutten av karrieren ble det arbeid på kjemikaliebåter som gikk mellom Porsgrunn og England. Vidar fortalte at Arne var glad i båtliv og fiske. Han fikk bygd om farens fiskebåt til en Colin Archer type båt. Senere ble det en Biam 800, som det ble mange lange, fine turer med langs kysten på sommeren. Arne fulgte med på nyheter og politikk, han ble senere år veldig miljøbevisst og var bekymret for miljøforurensningen av havet. Dette var han svært bevisst på, også i forhold til sin egen rolle i dette opp gjennom karrieren. Arne var ung til sinns, under tiden i Egypt lærte han seg også litt arabisk. Noe han hadde stor glede av i senere år når han kjørte taxi til forskjellige helseinstitusjoner. Han hadde lett for å komme i kontakt med mennesker - og sa ofte om taxisjåførene at 'han kjenner jeg' når de kom og hentet han. Arne ble veldig lett engasjert i alt mulig - og gikk aldri tom for planer og ideer til prosjekter. Enten det var business eller utbedringer i hjemmet, etter Reidun gikk bort i mars, var han allerede godt i gang med utbedringer hjemme i Voielia. Han fikk mye god hjelp av Jan og Reidun (Svoger/svigereinne) med å forberede disse utbedringene. Målet var at han ønsket å komme ned i første etasje på egenhånd. Han ville sove i sin egen seng igjen, og bruke boblebadet - etter over ett år på en sykehusseng i stua. Dessverre holdt ikke helsen lenge nok til at han fikk oppleve dette. Ellers var han kjempefornøyd med hjemmesykepleien og satte veldig pris på dem. Han likte godt å bo hjemme og han var veldig godt fornøyd med stellet han fikk. Deres kjære Arne døde 9 juni i år. Dermed er et liv fyllt med mange opplevelser til veis ende. Mine tanker går til dere nærmeste. Ta vare på de gode minnene etter Arne i hjertene deres

Kjære Arne (og Reidun). Vi er så triste i dag. Men samtidig så takknemlige og glade for å ha blitt kjent med akkurat deg og Reidun og hatt dere som en kjær utvidelse av vår familie. Eneste ordet vi kommer på å si, er Takk.️ Kjære Vidar. Takk for at du «delte» foreldrene dine med oss. Vi føler med deg i sorgen, og tenker på deg i denne tunge tiden. Klem fra Adrian, Gørild & Steinar.️