Kjære Frank
Det fineste i livet, det vet jeg nå. Det er all kjærlighet man kan få.
Du gav så villig, du delte lett. Selv i din smerte ble andre sett.
Kjære Frank, du lever her. I mitt hjerte du er meg nær.
Selv om døden tok deg fra meg, du følger meg på livets vei.
En venn for livet du alltid var. Jeg bevarer i hjertet de minner vi har.
Jeg visste det lenge, men jeg fortsatte å tro. En del av meg døde da du dro.
Jeg skjønte du var borte da de sa du var dratt. Noe stilnet i meg som en stjerneløs natt.
Men det døden aldri ifra oss tar, er vissheten om gleden du i deg bar.
Ingen var lik deg, det går ikke an. Du gjenspeiler diktet om fotspor i sand.
En venn til det siste, det var du så visst. Du bar meg på veien de dager jeg var trist.
Så kjære Frank, jeg savner deg så. Hvordan skal livet videre gå
Jeg bærer deg med meg i tanker og sinn, og ser deg i løvet som blafrer i vind.
Jeg tar nå farvel slik du lærte meg Frank. Jeg kysser ditt bilde og tenker så mangt.
Tiden vi delte, du står meg så nær. Jeg vinker mot himmelen, jeg tror du er der.
Glad i deg for alltid
My best friend and "brother", you left us and now we can only remember all the good times we had together. I miss you, Mr Comolli and I am writing in English so you are sure to understand every word - no "gebrokken" Norsk;-).
I guess you have gone home and are in the best place you can be - with no more pains. I am so glad for our last talk, and I was looking forward to our turkey dinner - fresh turkey as we planned before Christmas.
We had some hard times together with all that life throws at us, we did what we could, but I am not sure we landed steadily on our feet - at least me;-). BUT I am so glad that when we first met, you actually managed to accept my silliness and we had really good times together since that day. Always debating food and computers, music and life - the good life. You are still my friend and a kind of mentor with all your silliness - dropping down "words of knowledge" that I seldom followed, you sometimes talked to me as my father trying to uplift me in hard times. You know that I was a hopeless case, but you never gave up on me. No wonder we were famously were called "The Desperate Duo".....;-) I could always come to you as I was - never any judgment, you accepted me as I am - and that is why I am so grateful and thankful for every moment we were together and every talk we have had. Now I will still bother you and talk to you, but I will still miss you since you left a bit earlier than planned, but I believe that you are still here for me when I need someone to talk to. And I hope you will watch over me and Jesber, and I want to make sure that I still owe you as one of the factors who was reminding me how to be a better stepdad and choosing what I chose in difficult times - even when things were really bad. Look at Jesber now, if it had not been for you I do not think that it would have worked out as good - and only we know what we did and why I did what I had to do - even though everyone else does not know.
So buddy, brother, you silly b...... you know that I can not say goodbye, because we will meet up later, you just went a bit earlier - so I will say what I always am saying "until next time!". Thank you, Frank, thank you, may you rest in peace and may our Lord take care of you! Really - Until next time;-) Frank.
Love and peace from Stefan
- the one left behind of "The Desperate Duo";-)
En god venn kan godt regnes som et av naturens mesterverk.
Du Frank var en av dem som var akkurat det mesterverket, livet blir aldri det samme igjen for dette mesterverket satte mange spor etter seg. Savnet vil bli stort og alle minner vil bli tatt vare på og akkurat i nuet kjenner jeg sorgen, den prisen som det koster for å ha vært venn med et av naturens mesterverk. Hvil i fred kjære venn.